Glemselen er fienden

I løpet av andre verdenskrig myrdet det nasjonalsosialistiske Tyskland om lag seks millioner jøder. Målet var å systematisk drepe hver eneste jøde i hele Europa. Organisasjonen Hvite Busser arrangerer klasseturer til konsentrasjonsleirer som gir dagens ungdom kunnskap om krigens bestialske hendelser. Skeptikere mener at en slik klassetur er for dyr og ikke lærerik nok. I denne teksten skal jeg argumentere for viktigheten av slike kunnskapsreiser.

Det finnes en rekke argumenter for klasseturer til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Polen, hvor av det viktigste er at vi aldri må glemme historien.

I konsentrasjonsleirer tok nazistene livet av mange tusen sigøynere, funksjonshemmede, homofile og hovedsakelig jøder. For å unngå en rasistisk og ekstremistisk framtid hvor holocaust (Nazistenes folkemord på jødene) kan gjenta seg, må man lære opp ungdommen. I den sammenhengen er et besøk til Auschwitz perfekt fordi det vil gi elevene sterke inntrykk som de sent glemmer. Dessuten er generasjonen som vitnet krigens forferdeligheter snart borte. Hvem skal da fortelle historier om antisemittismens og nazismens djevelskap? “Glemselen står alltid på djevelens side,” skrev holocaust-overlevende forfatter og filosof Elie Wiesel. Glemselen er fienden.

Et annet argument i forlengelsen av det forrige er at vi kan bli mer bevisste på verdier som er viktig for oss i dag. Hitler hjernevasket en hel befolkning gjennom nasjonalisme og propaganda. Han fikk en hel nasjon til å tro at en rase var bedre enn alle andre. En klassetur til for eksempel Auschwitz vil få elevene til å sammenligne Norges styreform med den nazistiske ideologi og dermed sette pris på verdier som frihet, demokrati og likeverd mer enn før.

Et siste viktig argument i denne saken er at en klassetur til utlandet vil skape et sterkere samhold blant elevene. I den ensformige hektiske skolehverdagen blir elevene bare kjent med en liten del av klassekameratene sine. Av den grunn vil en begivenhetsrik reise i Europa bringe fram nye sider ved elevene og slik skape et bedre felleskap. Elevene vil oppleve og utforske historie på en ny måte som skolearbeid ikke kan. De fleste vil være enig i at slike minner varer lengre enn informasjonen du pugget før fagsamtalen i niende klasse.

På bakgrunn av argumentene framsatt i denne teksten vil jeg konkludere med at en klassetur til konsentrasjonsleir er viktig for en demokratisk og rasismefri framtid. Skolen har et ansvar til å lære opp ungdommen om antisemittismens bestialitet, men slik kunnskap kan lett havne i glemmeboken. I tillegg vil en slik klassetur skape et tettere samhold og mange uforglemmelige minner. Tenk på vår framtid og prioriter en reise til konsentrasjonsleir foran en innlandsreise uten mål og mening.

Skrevet av Skjalg.

 Kilder:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vi-ma-ikke-glemme/id600238/

http://www.dagbladet.no/2015/06/04/kultur/debatt/kronikk/meninger/andre_verdenskrig/39500164/

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Skolen-min-droppet-Auschwitz-7055801.html

https://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust

Matriks Historie 9

Bør homofile få adoptere?

I media har det den siste tiden ofte vært diskutert om homofile ektepar skal få adoptere barn. Norge var i 2009 først ute i Norden med å tillate ekteskap for homofile, og ekteskapsloven – som gir rett til å adoptere barn – får jo dette til å virke som et vanskelig tema å drøfte mot. Men dessverre har det ikke alltid vært slik og det er fortsatt mange motstandere der ute. Kim Friele var en av dem som fikk homofili fjernet fra straffeloven i 1972. Friele er 81 år og har viet et langt liv til å kjempe for likeverd og like rettigheter. Med utgangspunkt i hennes historie skal jeg argumentere for homofil adopsjon.

Karen-Christine «Kim» Friele er en norsk forfatter og aktivist som gjennom mange år har arbeidet for homofiles rettigheter. I tillegg til Frieles arbeid mot homofili på straffeloven, var hun også sterkt medvirkende til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1978, og at Norge i 1981 utvidet straffelovens paragrafer mot rasisme til også å gjelde diskriminering i forbindelse med seksuell legning. Tenk dere det, at før var homofili en psykiatrisk diagnose!?

I en studie* hvor 1246 nordmenn ble spurt hva de tenker om homofilt ekteskap og adopsjon, ville litt over halvparten ikke gi full støtte til like adopsjonsrettigheter mellom homofile og heterofile ektepar. De mente at det kunne ha negative konsekvenser for barna, og spør om samfunnet er klart for homofile foreldre enda. Alle nye fenomener kan bli gjenstand for misnøye – og i barnas tilfelle, mobbing. I dagens samfunn er sjansen for at et barn blir mobbet der uansett hvem foreldrene er. Barn kan bli mobbet for hårfarge, størrelse på kroppen, stamming, osv... - det er millioner av ting som kan føre til at et barn mobbes. Det er en diskusjon i seg selv.

På den andre siden av saken viser forskning av bl.a. Judith Stacey ved NY Universtity at barn som har vokst opp med homofile foreldre er mindre dømmende og kritisk til verden rundt seg. I tillegg viser samme studie at barn av homofile foreldre også er psykisk sterkere og mer tolerante enn unger flest. Så når forskere ikke kan finne noen grunn til at homofile ikke bør få barn hvorfor er det så mange skeptikere da?  

Mange motstandere begrunner ofte saken med at man bryter «naturens lover.» At det er en mann og en kvinne som elsker hverandre som skal gifte seg og få barn. Men har ikke homofile også like rettigheter og muligheter i samfunnet som alle andre? Noen vil også si at barna ikke vil få nok påvirkning fra foreldrenes motsatte kjønn. Dette blir heller ikke riktig, selv om foreldrene er homofile så vil det jo være andre mennesker i livet deres. Det er jo ikke som om homofile ikke har foreldre, venner, søstre og brødre.

Avslutningsvis vil jeg si at selv om et homofilt par får avslag om adopsjon, og noen ofte reagerer med at adopsjonsbyrået er diskriminerende, er det faktisk noen mennesker i verden som ikke er ment til å ha barn – uavhengig av seksuell legning. Adopsjonsbyråer er nødt til å ha strenge krav til hvem de deler ut små, verdifulle liv til. Etter min mening har homofile par absolutt like stor rett til å adoptere barn som heterofile. Vi lever i det 21-århundre og samfunnet utvikler seg hele tiden. En persons seksuelle legning skal ikke ha noe å si om vedkommende kan få barn, det handler om omsorg og kjærlighet. Det finnes utrolig mange lykkelige og glade barn med homofile foreldre, så la homofile adoptere!

Skrevet av Johan

Referanser:

*http://forskning.no/barn-og-ungdom-samliv-homoseksualitet/2012/11/bekymret-barn-med-homofile-foreldre

http://www.minervanett.no/homofile-bor-fa-adoptere/

https://snl.no/likestilling

http://www.daria.no/skole/?tekst=581

http://www.daria.no/skole/?tekst=4239

https://no.wikipedia.org/wiki/Karen-Christine_Friele